Norsk deltagelse i Det europeiske forsvarsfondet
Formål
Norge deltar i Det europeiske forsvarsfondet (European Defence Fund – EDF) og Forsvarsdepartementet (FD) forvalter deltakelsen[1]. Denne strategien har som formål å maksimere det nasjonale utbyttet av deltakelse ut programperioden 2021–2027. Det nasjonale utbyttet defineres som EDF-støtte til norske aktører.
Bakgrunn
EDF er ett av flere forsvarsinitiativer i EU. Den overordnete tilnærmingen er forankret i EUs strategiske kompass og inkluderer permanent strukturert forsvarssamarbeid (Permanent Structured Cooperation – PESCO) samt forsvarsplanleggingssystemet (Common Defence Planning – CDP og Coordinated Annual Review on Defence – CARD). I tillegg kommer EUs nye instrumenter for å styrke felles anskaffelser (EDIRPA) og for å utvide produksjonskapasitet av ammunisjon og missiler (ASAP). Det er også etablert et eget EU-system for sikker rom-basert kommunikasjon (IRIS²). Initiativene er del av et helhetlig fremstøt for å styrke det forsvarspolitiske og forsvarsindustrielle samarbeidet i EU. For Norge er EDF er et verktøy for innovasjon i sektoren, som å gi Forsvaret fortrinn i operasjoner og daglig virksomhet i forsvarssektoren gjennom rettidig anvendelse av tilgjengelig teknologi, prosesser og organisering.
Forsvarets behov for ny teknologi av betydning for norsk sikkerhet og forsvarsevne er en viktig driver for Norges deltagelse i EDF. Det europeiske forsvarsmarkedet preges av et mangfold av leverandører av lignende produkter. Krigen i Ukraina og NATOs «Investment Pledge» har økt presset på europeiske materiellbeholdninger og behovet for å redusere ledetid og levere mer enhetlige løsninger øker. Forsvarsinitiativene fra EU må videre sees i forlengelsen av behovet for å styrke fellesanskaffelser blant medlemslandene, samt dekke kapabilitetsbehov og respondere på et globalt teknologikappløp.
Svensk og finsk NATO-medlemskap vil gjøre at EDF i større grad enn tidligere kan brukes som en arena for å utvikle NATO-relevante kapabiliteter i samarbeid med de andre nordiske landene. Dansk deltakelse i EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid gjør at Danmark framover forventes å dedikere mer ressurser til forsvarssamarbeidet i EU, herunder EDF.
Om EDF
Formålet med EDF er å styrke europeisk forsvarsevne og stridskraft, redusere fragmenteringen av det europeiske forsvarsmarkedet, bedre europeisk forsvarsindustris konkurransekraft og evne til å levere teknologi, systemer og kompetanse som Europa trenger i fremtiden.
Finansiell støtte gjennom EDF stimulerer til flernasjonalt myndighets- og industrisamarbeid i hele verdikjeden fra forskning, teknologiutvikling, produksjon og til anskaffelse av forsvarsmateriell. Effektivisering gjennom samarbeid skal muliggjøre forsterket satsning på strategiske viktige områder og ny teknologi.
EDF skal også bidra til styrket sivil-militært samarbeid og synergi i hele verdikjeden. En betydelig andel av fondets midler settes av til forskning og utvikling av fremvoksende og banebrytende teknologier (Emerging and Disruptive Technologies) som kan bidra til grunnleggende tekniske og operative endringer. Fondet har også egne virkemidler for å støtte små- og mellomstore aktører på forsvarsfeltet samt nyttiggjøring av sivil teknologi til forsvarsformål (spin-in).
EDF har en budsjettramme på 8 mrd. euro for programperioden 2021-2027. Norges kontingent for EDF utgjør rundt 2 mrd. kroner over perioden. Programmet omfatter hele teknologimodenhetsskalaen (TRL-skalaen) til og med prototyper for serieproduksjon. Fondet innrettes mot 15 områder[2] som omfatter alle militære operasjonsdomener og sentrale kapabilitets- og teknologiområder. Fondet gir både støtte til forskning (1/3) og utvikling (2/3). Minst tre land må gå sammen for å få støtte.
EDF dekker 100 prosent av direkte kostnader for forskningsprosjekter. For utviklingsaktiviteten dekker EDF mellom 20-90 prosent. Norge bidrar med medfinansiering til prosjekter med norsk industri- og forskningsdeltakelse forutsatt at de kan sannsynliggjøre relevans for fremtidig norsk forsvarsevne. EDFs innhold og utvikling bestemmes i de årlige arbeidsprogrammene som vedtas av en programkomité hvor medlemslandene og Norge er representert.
Norske målsetninger
Norske aktører har fått god uttelling for deltakelse i EDF i de to første tildelingsrundene. Forsvarsdepartementet har som målsetning å konsolidere de gode resultatene så langt, og bygge på disse for å øke nytteverdien av norsk EDF-deltakelse ytterligere.
Samtidig er EDF et nytt element i norsk forsvarsplanlegging som må finne sin plass i etablerte strukturer, inkludert forsvarssektorens og sivil sektors forskningssystemer. EDF er også en innovasjonsarena som bringer sammen aktørene i det utvidede trekantsamarbeidet, bestående av: partnerskap med allierte, næringsliv, akademia og andre statlige aktører. Brukt riktig er EDF et verktøy for å fremme innovasjon i sektoren, samt styrke de nasjonale FoU miljøene innen de norske forskningssystemene. Ikke minst vil EDF bidra til en innovasjonskultur der det hersker aksept for å tenke nytt, og at nytenkning må utvikles i samarbeid med ansatte i forsvarssektoren, sivile aktører, allierte og andre partnere.
Målene for norsk deltakelse i EDF er å:
- Bidra til forsvarsnytte gjennom relevante forsknings- og utviklingsprosjekter som samsvarer med Forsvarets og totalforsvarets behov. Vi ønsker spesielt å bruke EDF som en arena for tidligfase-aktiviteter som kan styrke forsvarssektoren.
- Bidra til felles utvikling av kapabiliteter i Europa, som senere kan anskaffes nasjonalt.
- Styrke norske aktørers tilgang på midler til forskning og utvikling (FoU).
- Bedre markedsadgang for norsk forsvarsindustri i EU.
- Oppnå tettere norsk integrasjon i det europeiske forsvarssamarbeidet.
- Underbygge forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med sentrale EU- og NATO-land.
- Styrke kompetansen på de prioriterte teknologiske kompetanseområdene i Nasjonal forsvarsindustriell strategi, inkludert innenfor teknologi som reduserer utslipp.[3]
- Styrke norske forskningsmiljøers og norsk industris nettverk, kompetanse og evne til å utvikle og implementere fremvoksende og banebrytende teknologier for forsvarsformål (med vekt på de prioriterte teknologiske kompetanseområdene).
- Fremme innovasjon og bruken av teknologi fra aktører utenfor den etablerte forsvarsindustrien, blant annet ved å opprettholde og helst øke SMB-andelen fra de to første tildelingene i EDF.
- Jobbe for et finansielt utbytte for norske søkere som gjør det mulig å realisere de øvrige målsetningene om å styrke norsk FoU-satsing og levere norsk forsvarsnytte.
Tiltak for å oppnå målsetningene
- Inkludere modne utviklingsprosjekter i investeringsplanen
- Bruke EDF til å realisere den norske forsvarsrettede forskningsagendaen, inkludert Forsvarets prioriterte FoU-områder, i tråd med langsiktige kapabilitetsprioriteringer
- Styre medfinansiering til prosjekter med klar forsvarsnytte
- Forsterke det nordiske samarbeidet i EDF, i tillegg til samarbeidet med Tyskland og Frankrike
- Bruke EDF som en kanal for å øke norske industriaktørers innpass i viktige europeiske markeder
- Vurdere å gjennomføre prosjekter finansiert av EDF av etablerte organisasjoner som EDA, OCCAR eller NSPA
- Sikre at det som utvikles i EDF kan brukes i henhold til gjeldende NATO-standarder og blir tilpasset norske forhold gjennom felles kravsetting
- Videreutvikle rollen til de norske delegatene til teknologigruppene i Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) for å styrke norske interesser og sammenheng med nasjonale FoU-aktiviteter, blant annet ved å prioritere EDA-prosjekter som kan bygges videre på i EDF-sammenheng
- Differensiere oppfølgningen av prosjekter slik at myndighetsressurser brukes der de trengs mest
- Vurdere nye møtearenaer for å koble universitets- og høyskole-sektoren, næringsliv og totalberedskapsaktører på EDF
- Øke bevisstgjøring rundt arbeid med forsvarsrettet FoU blant søkermiljøene
- Etablere årshjul og samarbeidsrom for offentlige myndigheter på området
- Etablere årshjul med oversikt over viktige frister for søkermiljøene
- Bruke National Focal Point (NFP)-rollene mer aktivt for å skape europeiske nettverk for norske aktører
- Videreutvikle bruken av relevante bi- og multilaterale møter til å forsterke norske interesser i EDF
- Etablere en referansegruppe for jevnlig samarbeid mellom de mest sentrale aktørene i «Team Norway»
- Langsiktig medfinansiering av utviklingsprosjekter med norsk forsvarsnytte og tilstrekkelig ressurssetting av offentlige myndigheters oppfølging av relevante EDF-prosjekter
- Videreutvikle det nære samarbeidet mellom aktører i Norge og EUDEL for å maksimere norsk uttelling gjennom EDF
Nærmere om tiltakene
Der Norge deltar i utviklingsprosjekter skal det på sikt være et mål å gå videre til anskaffelse. Derfor er det viktig å involvere FFI, Forsvaret og Forsvarsmateriell (FMA) tidlig i vurderingen av prosjekter. For å sikre at slike prosjekter sees i sammenheng med andre investeringer, er det en målsetning å innlemme modne utviklingsprosjekter i investeringsplanen så tidlig som mulig. Offentlig medfinansiering bør kun gis til prosjekter med klar norsk forsvarsnytte.
EDF er først og fremst et verktøy for å frambringe relevant forsvarsrettet forskning- og utvikling. I tillegg er det en arena for å fordype samarbeidet med andre europeiske land. Det nordiske samarbeidet i EDF er blitt mer sentralt som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen. I tillegg er samarbeid med Tyskland og Frankrike spesielt viktig. EDF gir Norge muligheten til å oppnå et tettere samarbeid med disse og andre store europeiske forsvarsmarkeder.
Deltakelse i EDF skal imidlertid ikke svekke eksisterende samarbeid med andre internasjonale partnere, som USA, Storbritannia eller NATO. Norges målsetning er at det som utvikles i EDF-sammenheng også skal komme alliansen til gode. Nisjekompetansen norske aktører utvikler i EDF gjør dem også mer attraktive som leverandører for allierte utenfor EU.
Forskningsprosjekter fullfinansieres av EU. Fraværet av nasjonal medfinansiering reduserer derfor også norske myndigheters rolle. Målsetningen er å sikre bred norsk deltakelse i forskningsvinduet, spesielt der prosjekter faller innenfor Forsvarets prioriterte FoU-områder og de teknologiske kompetanseområdene definert i den forsvarsindustrielle strategien. EDF-støtte skal også brukes for å realisere nasjonale forskningsmålsetninger. Formålet er både å delta i forskningsprosjekter der Norge kan ha en framtidig interesse av å være med på utviklingsstadiet, og å involvere kompetansemiljøer i Norge for å underbygge norsk konkurransedyktighet.
Selv om forsknings- og utviklingsprosjekter kan ha forskjellige formål og deltakelse, og de håndteres separat i EDF, har de til hensikt å bygge på hverandre i et forløp som nasjonalt bør ses i sammenheng med prioriterte teknologiområder og fremtidige kompetanse- og anskaffelsesbehov.
Norsk organisering, støtteaktiviteter, påvirkning og finansiering
Organisering
En forutsetning for å lykkes med deltakelsen i EDF er at vi på norsk side har et hjemmeapparat som omfatter alle de relevante aktører, og som arbeider tett sammen. Her er allerede mye gjort, selv om det fortsatt er behov for forbedringer. EDF-deltakelse krever nær koordinering mellom FD, Forsvarsstaben (FST), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), FMA og forsvarsindustrien. Deltakelse administreres av Forsvarsdepartementet. Departementet har også et ansvar for at relevante utviklingsprosjekter behandles i Investeringskomiteen.
Materielldirektøren har det overordnede ansvaret, med Avdeling for investeringer (FD VI) som koordinerende avdeling. FD VI har i tillegg ansvar for utviklingsdelen og Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging (FD IV) for forskningsdelen. Avdeling for sikkerhetspolitikk (FD II) bidrar med sikkerhetspolitiske vurderinger ved behov, og har også det overordnede ansvaret for Norges samarbeid med EU på forsvarsområdet.
FST spiller en viktig rolle i å peke på områder og temaer der norsk prosjektdeltakelse bør prioriteres.
FFI er i en særstilling som sektorens teknologiske rådgiver, med et unikt nettverk på feltet gjennom delegatene til teknologikomiteene i EDA. Instituttet har en rolle som døråpner for andre norske aktører og som forvalter av den kunnskapen som kommer fra norsk deltakelse i EDF.
FMA har en nøkkelrolle i forhold til oppfølging av utviklingsprosjekter.
Samtlige aktører har en rolle både i forhold til å definere hvilke prosjekter som bør få norsk medfinansiering, men også i å følge opp prosjekter og å gi innspill til utviklingen av arbeidsprogram.
En nasjonal referansegruppe, med deltakelse fra relevante aktører innenfor og utenfor forsvarssektoren, skal etableres som et forum der aktørene jevnlig kan koordinere seg. Dette skal være et supplement til den mer strategiske innrettede kontaktgruppen.
Norsk deltakelse i EDF drar nytte av etablerte strukturer og prosesser for planlegging, prioritering og styring av forskning, utvikling og investeringer i forsvarssektoren. FD benytter også etablerte arenaer og prosedyrer for å holde dialogen med forskningsmiljøer og industri. For at norsk deltagelse i EDF skal få full effekt, er det avgjørende at FD lykkes med å koble UH-sektoren og et bredt spekter av norske virksomheter tett opp mot fondet.
Samtidig har EDF sin egen arbeidssyklus som stiller nye krav til informasjonsutveksling, dialog og koordinering både internt i sektoren og mot eksterne nasjonale aktører. Det er derfor etablert møteplasser for deling av informasjon og styringsmekanismer for å sikre at relevante aktører innenfor og utenfor forsvarssektoren involveres. Samarbeid muliggjøres også ved å gi involverte aktører mer forutsigbarhet. Derfor vil Forsvarsdepartementet definere et mest mulig forutsigbart årshjul, som sammen med digitale samarbeidsplattformer vil gjøre det enklere for de ulike aktørene å samarbeide. Dette årshjulet må i tillegg tilpasses øvrige budsjett- og investeringsporsesser.
Effektiv involvering av små- og mellomstore bedrifter (SMBer) er et satsingsområde i EDF så vel som i Nasjonal forsvarsindustriell strategi. FD vil jobbe for å bygge videre på de gode resultatene for norske små- og mellomstore bedrifter i de to første tildelingsårene.
Støtteaktiviteter
Prosjektetableringsstøtte (PES) er et risikoavlastende tiltak i forbindelse med søknadsprosessen. Deltakelse i en prosjektsøknad er en betydelig investering i tid og ressurser, spesielt for små bedrifter. PES omfatter økonomisk og faglig støtte til å identifisere relevante utlysinger og partnere, gjennomføre reiser og etablere nettverk, søknadsskriving og profilering av søkermiljøer. Ordningen administreres av Forskningsrådet.
EU har etablert en ordning med National Focal Points (NFP) for EDF. Disse er sentrale for å koble norske søkermiljøer på relevante internasjonale partnere. Fra norsk side vil vi bruke disse mer aktivt i å skape slike nettverk.
Forskningsrådet har et omfattende kurstilbud og konsulentstøtte for aktører som trenger mer støtte, og som også er tilgjengelig for søkere på EDF-midler.
Påvirkning
Evne til påvirkning krever aktiv informasjonsinnhenting og utvikling av norske posisjoner i et samarbeid mellom berørte myndigheter, FoU-aktører, næringsliv og virkemiddelapparatet i og utenfor forsvarssektoren. FD utformer innspill til, vurderer utkast til, og følger opp EDFs årlige arbeidsprogrammer og det flerårige perspektivet. Dette gjøres i samarbeid med øvrige aktører på norsk side. FD har hovedansvar for å sikre at programmets innretning og innhold er i tråd med norske interesser. Andre relevante bi- og multilaterale fora brukes for å understøtte målsetningene til den norske programkomitedelegasjonen.
Nettverk og arenaer som tilrettelegges av EU-kommisjonen og EDA utnyttes aktivt, det samme gjelder stedlige representanter og nettverk for norsk industri og norske forskningsmiljøer. Etableringen av en stilling som industriråd ved Norges delegasjon til EU (EUDEL) har blant annet som formål å styrke norsk industris kobling til konsortier som dannes i EDF-sammenheng. Den sikkerhetspolitiske råden ved EUDEL spiller også en viktig rolle i å følge EUs generelle utvikling på det sikkerhets- og forsvarspolitiske feltet. Det samme gjør de norske nasjonale ekspertene koblet til EU-kommisjonens direktorat for forsvarsindustri og romvirksomhet (DG DEFIS). Det blir viktig for Norge i årene fremover å ha nasjonale eksperter i DG-DEFIS med ansvar for EDF.
«Team Norway»
For å lykkes i EDF-sammenheng er det avgjørende å ha en helhetlig «Team Norway»-tilnærming. Det fordrer nært og løpende samarbeid mellom alle relevante departementer, industri- og forskningsmiljøer og underliggende etater. Selv om EDF er innrettet mot forsvarsrelatert forskning og utvikling er det avgjørende i fortsettelsen av programperioden å øke søkermiljøene i Norge ved å tiltrekke seg industriaktører utenfor den etablerte norske forsvarsindustrien. Dette krever både bevisstgjøring og kompetansebygging rundt de sikkerhetsaspektene som følger med arbeid knyttet til forsvarssektoren.
Sett i sammenheng med totalforsvar og samfunnssikkerhet må «Team Norway» i større grad enn tidligere også inkludere relevante aktører på beredskapsfeltet. Dette fordrer sterkere informasjonsarbeid rettet mot relevante nasjonale beredskapsmiljøer. Forsvarsdepartementet har egne midler for å organisere møteplasser for aktørene, og disse må videreutvikles til å inkludere nye aktører. Det er viktig at disse arenaene etableres i samarbeid med partnere innenfor industri- og forskningsmiljøet, slik at Departementet også drar nytte av deres erfaring og kontaktnettverk.
Norges deltagelse i EDF må sees i sammenheng med andre forsvarsinitiativer i EU. Norge deltar eksempelvis i samtlige av European Defence Agency sine Capability Technology Groups (Captechs), og vurderer deltagelse i flere av EDAs Project Teams (PTs). Forskning, finansiering og kapabilitetsutvikling i rammen av EDA foregår i et samspill mellom disse ulike delene, og for Norges del vil en helhetlig deltagelse sikre størst mulig utnyttelse av mulighetene i EDF.
Langsiktighet og finansiering
Norsk deltakelse i EDF forvaltes av FD og finansieres over forsvarsbudsjettet. Utgiftene til deltakelse omfatter programkontingent, nasjonale støtteaktiviteter (inkludert personellressurser), og medfinansiering for utviklingsprosjekter.
En nøkkel til norsk suksess er stortingsbeslutningen om norsk deltakelse, men også at det bevilges medfinansiering for deltakelse i utviklingsprosjekter med norsk forsvarsnytte og som tilsvarer nasjonale ambisjoner i EDF. Oppfølging av EDF-prosjekter der Norge bidrar med medfinansiering er ressurskrevende, både for departementet og underliggende etater. Spesielt i prosjekter der den norske partneren leder et konsortium trengs det ytterligere ressurser for å ivareta ledernasjonsrollen. Dette gjør at FD og underliggende etater må gis tilstrekkelige ressurser til at norske myndigheter kan følge opp og sikre at norske behov ivaretas i prosjektet.
For å maksimere nytteverdien av norsk EDF-deltakelse er det som hovedregel naturlig at Norge søker å delta i de initiativene som får relevans for den europeiske forsvarsindustrielle og teknologiske basen som Norge også er en del av.
Klima- og miljø
«Forsvarssektoren bruker store mengder energi og drivstoff, noe som gir et betydelig klimagassutslipp i Norge. Mye av energibruken går til oppvarming og nedkjøling av bygninger, strømforsyning samt drivstoff til militært materiell og administrative kjøretøy. Utvikling av teknologi som bidrar til å redusere utslipp er derfor sentralt for norsk forsvarssektor. Utfordrende og særegent klima i nordområdene gjør også at Norge har spesiell interesse av at løsninger som utvikles også kan nyttes der».[4]
Norsk forsvarsindustri har et konkurransefortrinn og en interesse av å styrke seg ytterligere på området. Innenfor gjenværende programperiode vil FD derfor koordinere en innsats for å styrke norske innspill på temaet innenfor alle relevante domener.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Strategiens implementering skjer innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske og administrative rammene for norsk deltakelse i EDF.
Revisjon av strategien
Strategien gjelder EDFs første programperiode, som varer ut 2027. Etter en eventuell beslutning om deltakelse i påfølgende programperiode vil det være hensiktsmessig å revidere strategien.
[1] 1. Romertallsvedtak XXIV i Innst. 87 S (2020–2021) til Langtidsplanen for forsvarssektoren
«Evne til forsvar – vilje til beredskap» (Prop. 14 S (2020–2021)).
[2] Defence medical support, Chemical Biological Radiological Nuclear (CBRN), biotech and human factors. 2. Information superiority. 3. Advanced passive and active sensors. 4. Cyber. 5. Space. 6. Digital transformation. 7. Materials and components. 8. Energy resilience and environmental transition. 9. Air combat. 10. Air and missile defence. 11. Ground combat.12. Force protection and mobility. Naval combat. 14. Underwater warfare. 15. Simulation and training.
[3] Meld. St. 17 (2020-2021) «Samarbeid for sikkerhet. Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og framtidsrettet forsvar.» https://www.regjeringen.no/contentassets/5f29db6ef1b34054a025ffddb7073b31/no/pdfs/stm202020210017000dddpdfs.pdf